Hva slags finansiering passer for deg?
Det finnes mange typer finansiering for startups, særlig for deg som jobber med sosiale eller grønne utfordringer. Men husk: De færreste gir bort penger uten forventninger. Hver finansiør har sine krav, fordeler og fallgruver.
I denne artikkelen får du en enkel oversikt over hva du bør tenke på når du skal hente kapital, og hva som skiller ulike former som tilskudd, sosiale investorer, risikokapital og banklån.
Et landskap av ulike typer kapital
Litt teoretisk kan vi tegne opp et landskap fra venstre til høyre hvor de lengst til venstre bare er opptatt av penger og ikke bryr seg om sosiale eller miljømessige forhold, mens de lengst til høyre bare gir bort penger uten å få noe tilbake.
Kapital som ikke krever noe tilbake i form av eierskap eller styring.
Tilskudd fra stiftelser og offentlige tilskuddsordninger
Stiftelser og offentlige tilskuddsordninger krever sjeldent noe tilbake i form av eierskap eller styring. De omtales derfor ofte som «soft funding».
Soft funding er en fellesbetegnelse på forskjellige lån og tilskudd fra offentlige institusjoner og stiftelser som startups kan få i etableringsfasen og i knytta til bestemte prosjekter.
Eksempler på soft funding i Norge er Innovasjon Norge, Skattefunn, Forskningsrådet, forskjellige fylkeskomunale midler og kommunale næringsfond. Det finnes i tillegg en rekke målgruppespesifikke tilskudd fra departementer, kommuner, regioner og fylkeskommuner.
Stiftelsesregisteret.no gir oversikt over statlige tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner. Her finner du tilskuddsordninger, tildelinger og tilskuddsmottakere. For å søke på ordningene, går du til tilskuddsforvalternes egne nettsider.
Kompetansemeglerne bistår bedrifter og offentlige virksomheter over hele landet med å finne fram til rett FoU-kompetanse. Med gratis bistand fra en kompetansemegler vil du dermed lettere finne tema og muligheter for FoU-prosjekter samt å identifisere og konkretisere prosjektideer.
Se også:
Her er noen få av de stiftelsene vi vet har gitt tilskudd til sosiale entreprenører i Norge.
Lotteri- og stiftelsestilsynet har en søkbar oversikt over stiftelser i Norge. Her kan du filtrere på hvor mye penger som finnes i stiftelsen og søke på stikkord som for eksempel klima, rus, barn eller pedagogikk. Vær oppmerksom på at mange av stiftelsene har egen drift av tiltak og ikke gir tilskudd.
- Anthonstiftelsen
- Eivind Astrups allmennyttige stiftelse
- Handelens Miljøfond
- Gjensidigestiftelsen
- Klaveness stiftelsen
- Scheiblerstiftelsen (Oslo-fokusert)
- Sparebank 1 Stiftelsen Østfold Akershus
- Sparebankstiftelsen Bien
- Sparebankstiftelsen DNB
- Stiftelsen Kaare Berg
- Stiftelsen SR-bank
Her er en større oversikt med mange flere stiftelser
Kapital som krever i varierende grad eierskap eller styring.
Sosiale investorer
Det finnes et knippe sosiale investorer eller impact-investorer i Norge. De gjør alt fra å gi gaver til å kreve eierandeler. Disse investorene kjennetegnes av at de forventer at du måler hvilken sosial verdi du skaper. Det varierer hvor involvert disse investorene ønsker å være i virksomhetene de investerer i. Noen av de sosiale investorene i Norge er:
Investorer som investerer med risikokapital
Litt flåsete kan vi si at en risikokapitalist typisk investerer i 10 selskaper og håper på at en av de går kjempebra, slik at gevinsten finansierer tapet fra de ni andre.
Risikokapital kalles ofte venture capital eller bare VC. Det er en form for privat kapitalinvestering der investorer gir økonomisk støtte til oppstarts- eller tidligfasebedrifter med høyt finansielt vekstpotensiale.
Investorene gir kapital, erfaring og nettverk for å hjelpe selskapet å vokse og lykkes. VC-finansiering kan dekke utgifter til produktutvikling, markedsføring og skalering. Målet er å oppnå avkastning ved å selge aksjene i selskapet til en høyere pris i fremtiden. Vær oppmerksom på at venturekapitalister ikke forvalter sine egne penger, men andres penger. De kan derfor være låst i løfter til sine eiere om hva de skal tjene og bli mer rigide enn andre typer investorer.
Å motta venturekapitalfinansiering som en sosial entreprenør kan ha både fordeler og ulemper. Her er noen av ulempene du kan vurdere.
Å motta venturekapital kan føre til tap av kontroll og press for økonomisk avkastning, med fokus på kortsiktige mål og høye forventninger om suksess. Venturekapitalister krever vanligvis en exit-strategi (en strategi for å selge aksjene) for å realisere avkastningen, som kan inkludere salg av selskapet eller en børsnotering. Sosiale entreprenører må nøye vurdere disse faktorene og finne en balanse mellom sosiale mål og investorenes krav.
Det er viktig å merke seg at ikke alle venturekapitalister er like, og det finnes investorer som er mer innstilt på å støtte sosiale entreprenører og balansere økonomisk avkastning med sosial innvirkning. Det er derfor viktig å nøye vurdere potensielle investorer, deres verdier og prioriteringer før du inngår en avtale.
«Engler»
Det høres fint ut å få gullstøv drysset over seg av en engel. Men hva er en engelinvestor?
Engelinvestorer, også kjent som forretningsengler, er formuende personer som bidrar med kapital til oppstart av bedrifter. De investerer vanligvis i bytte mot eierandeler eller gjeld. Noen engelinvestorer organiserer seg i mindre grupper eller nettverk for å dele kunnskap, innsikt og informasjon, samt fordele risiko.
Til forskjell fra risikokapital, som er profesjonelt forvaltede fondsmidler som fordeler risiko og gjør vurderinger på vegne av investorer, bruker engelinvestorer sin personlige formue. De tar investeringsbeslutninger basert på individuelle og uformelle vurderinger. Ofte holder de kapitalen i en upersonlig fondsstruktur eller et selskap der de har full kontroll. Når du mottar investering fra en engel må du ta mange av de samme forhåndsreglene som når du mottar investering fra VC eller PE-fond.
Du kan finne noen av de norske englene på Business Angels Norway og Nordic Ignite.
Shifters investordatabase koster 1590,- for nyetablerte startups med sårbar økonomi. Her finner du engleinvestorer, corp ventures og noen venturekapitalister. I dag har oversikten omlag 160 aktive private investorer og som betalende kudne får du får blant annet vite hvordan de foretrekker å bli kontaktet, hvilke investeringssummer de går inn med, og hva slags gründerselskaper de ser etter.
PE-fond
PE står for Private Equity. PE fond, i motsetning til VC, er ute etter å kjøpe hele eller majoriteten av et selskap, for å effektivisere det og videreselge det. Hvis du har et selskap som omsetter mye, gjerne med en patentert teknologi eller sterk posisjon i markedet, kan det være aktuelt for PE-fond. Dette vil som oftest bety at gründers eierandel - og kontroll - mer eller mindre forsvinner.
Hvis du som sosial entreprenør mottar en PE-investering, er det som med VC-penger viktig å sikre at investorene forstår og støtter den sosiale visjonen. Balansen mellom økonomisk avkastning og sosialt formål må opprettholdes. Sosiale entreprenører bør velge investorer som tilbyr strategisk støtte og har en exit-strategi som er i tråd med den langsiktige visjonen.
Hvis det er venture capital eller PE du ser etter har Norsk venturekapitalforening har en investordatabase. Her finner du litt over 30 selskap som enten er innretta som PE-fond eller VC-fond.
Banker
De fleste banker har lån til bedrifter som en del av sin virksomhet. Bankene er sannsynligvis ikke så godt kjent med begreper som impact eller sosialt entreprenørskap. Bankene vurderer risikoen i lån de gir etter vanlig forretningsmessige prinsipper. Du kan lese mer om finansiering fra banker her:
